Dokumentarisk bryllupsfoto – mer enn bare en stil
Begrepet "dokumentarisk" dukker ofte opp når man snakker om bryllupsfoto. Det høres naturlig og ujålete ut – og det er det også. Men det er samtidig et begrep som rommer mer enn mange tror.
Fra journalist til bryllupsfotograf
For meg handler dokumentarisk fotografering om å jobbe som en observatør, ikke en regissør. Jeg kommer fra journalistikken og der har jeg lært å være til stede uten å ta over, å se etter detaljer og uttrykk som sier noe sant, og å forstå når man skal la ting få skje uten innblanding. Det samme prinsippet tar jeg med meg inn i bryllup.
I praksis betyr det at jeg ikke styrer dagen. Jeg ber dere ikke gjenta noe "bare for kameraet". Jeg fanger det som skjer – i det det skjer – og jobber stille i kulissene. Jeg følger med på det som utspiller seg, uten å forsøke å forme det.
De små øyeblikkene teller mest
Ofte er det de små, usynlige øyeblikkene som blir de viktigste i ettertid. Når noen justerer dressjakken til broren sin. Når en tåre tørkes i smug. Når latteren kommer på feil sted, og ingen bryr seg. Det er disse detaljene som utgjør helheten – og det er disse jeg ser etter.
Ikke enten eller – men både og
Betyr det at vi ikke tar portretter? Absolutt ikke. Jeg tar gjerne de klassiske bildene også – portretter, gruppebilder, det dere måtte ønske. Vi bare gjør det på en enkel og naturlig måte, uten å bruke halve dagen på det. For meg handler det om balanse: å kunne kombinere det planlagte med det uforutsette.
Dokumentarisk bryllupsfoto passer for dere som vil huske dagen slik den faktisk var. Ikke pyntet på, ikke polert, men ekte. Som den utspilte seg, med alt det vakre, rare, rørende og helt hverdagslige som følger med.
Det er sånt som ikke lar seg gjenta. Men det lar seg dokumentere.
